De aller fleste har et forhold til sketsjen til Harald Heide Steen Jr. om  den spanske flykapteinen som ville lande i Drøbaksundet. Historien bak flyets ferd mot Gardermoen som nesten endte i en tragisk ulykke på Mosseveien er langt mer alvorlig enn som så.

Det var søndag 22. januar 1978 at det spanske flyselskapet Spantax skulle fly 156 nordmenn på vegne av Stjernereiser, fra Las Palmas og hjem til Oslo og Gardermoen. Flyet var av typen Convair 990.

I mange omtaler av hendelsen ble det sagt at flyet skulle lande på Fornebu, men det medførte ikke riktighet, det var Gardermoen flyet skulle til.

Så lysene på bakken

Spantax var et ganske så kjent syn på Gardermoen ettersom selskapet ofte fløy charter for Stjernereiser, senere Star Tour. På denne aktuelle flyvningen befant det seg tre piloter i cockpiten som i følge havarirapporten i etterkant hadde vært urutinerte i sine oppgaver, snakket svært dårlig engelsk og fulgt lite med på det som ble sagt av flygeledere på Fornebu.

I følge havarirapporten som ble laget etter hendelsen kom det frem at pilotene da de nærmet seg Drøbak ble bedt av flygelederen om å gå ned til en høyde på 5000 fot. Her kvitterte kapteinen for at dette var mottatt.

Kort tid etter oppdaget flygelederen at flyet var langt lavere enn den angitte høyden pilotene hadde fått. Flyet var da under minimumshøyden på 3500 fot som var grensen for passasjerfly som skulle fly inn mot Gardermoen.

Fikk panikk i cockpiten

Da pilotene fikk beskjed fra flygeleder på Fornebu om at flyet var fem miles fra sin opprinnelige kurs, oppfattet pilotene det som at de var fem miles fra rullebanen. Hjulene ble øyeblikkelig senket og pilotene startet forberedelser til å landet. I cockpiten var de usikre på hvor rullebanen befant seg, da de fikk øye på lysene fra Mosseveien inn mot Oslo trodde det var rullebanen de fløy mot.

Hastigheten var nå redusert betydelig og flyets passasjerer kunne tydelig se gater, trær, hustak og hager fare forbi under dem. I henhold til havarirapporten etter hendelsen het det «pilotene fikk det så travelt at de valgte å dukke flyet med 4000-5000 fot per minutt i tre til fire minutter».

500 meters høyde

Heide-Stten Jr. som den kjente "spantax-piloten" i Etter Dagsrevyen, 1978. Foto: NRK

Heide-Stten Jr. som den kjente «spantax-piloten» i Etter Dagsrevyen, 1978. Foto: NRK

I ettertid fant Havarikommisjonen ut via radaren på Fornebu at flyet var helt nede i en høyde på 500 meter over bakken, dette var da like ved Drøbak at flyet hadde nærmest sneiet tretoppene på en høyde over Drøbak.

Havarikommisjonen var tydelige på at flyet var på vei mot en katastrofe og flyulykke med store fatale konsekvenser. Det som reddet flyet, mannskapet og passasjerene var en oppmerksom flygeleder på Fornebu som ba pilotene øyeblikkelig om å heve flyet og komme seg opp i lufta igjen. I følge kommisjonen, i absolutt siste sekund. 

Det var generalløytnant Wilhelm Mohr som ledet granskningen for Havarikommisjonen i 1978. Mohr uttalte til pressen i etterkant av at rapporten ble publisert i mai 1978 «De hadde englevakt fra Fornebu, flyet ble reddet i siste sekund, dette kunne blitt den verste flyulykken i Norges historie».

Unni Olav ombord

En av passasjerene som var ombord på denne aktuelle Stjernereiser-flyvningen med Spantax var den kjente forretningskvinnen Unni Olav, som gjennom 26 år var direktør i Star Tour. Olav var sjokkert over hendelsen de hadde vært med på.

Hun uttalte senere i intervjuer at det var helt stille ombord da flyet var i ferd med å skulle lande i Drøbak. Sjokket kom først neste dag med oppslagene i landets aviser om hvor nær de hadde vært en katastrofe.

Her var flyet kun 500 meter over bakken - lysene fra Mosseveien trodde pilotene var rullebanen. Kart: Google Maps

Her var flyet kun 500 meter over bakken – lysene fra Mosseveien trodde pilotene var rullebanen. Kart: Google Maps

Språkproblemer

En av årsaken til nestenulykken var språkproblemer heter det i havarirapporten.  De spanske pilotene hadde liten engelskkunnskap og misforsto flere fraser fra flygelederen på Fornebu. I tillegg ble beskjeder mellom tårnet og flyet misforstått av begge parter.

Flygelederen hadde også vært rotete i å gi klare tydelige beskjeder. Derfor fikk både flyselskapet beskjed om å gi sine ansatte bedre engelskkunnskaper, Luftfartsverket ble bedt om å stramme inn på rutiner i tårnet på Fornebu.