Hangar.no: KEF – Liten kjempe i stort Europa KEF – Liten kjempe i stort Europa ================================================================================ Hans Olav Nyborg on 08/01/2009 12:31:00 Basen ble i løpet av kort tid en av verdens største og skulle spille en sentral rolle i forsvar av allierte transporter over Atlanterhavet. Etter krigen fikk lufthavnen en sentral rolle i den kommersielle flytrafikken mellom Europa og Nord-Amerika da de fleste fly på denne strekningen og på den tiden, måtte mellomlande på Keflavik for etterfylling av drivstoff. Da jetdrevne fly gjorde sitt inntog på 60-tallet fikk lufthavnen en mindre viktig rolle ettersom distansen flyene kunne tilbakelegge uten etterfylling var blitt lengre. Men Keflavik har helt opp til i dag fortsatt å være en alternativ destinasjon i planleggingen av de aller fleste flygninger over det nordlige Atlanterhav, om mannskapet skulle måtte beslutte å bruke sitt planlagte alternativ. USA inntar Keflavik I 1946 ble det inngått en avtale mellom islandske myndigheter og USA, om tilbaketrekking av alle styrker. Lufthavnen på Keflavik skulle heretter eies av Island. Landet ble medlem av NATO i 1949 og to år senere landet igjen styrker fra USA på Keflavik. Da hadde de to landene inngått avtale om at USA skulle fungere som forsvar for Island, som selv ikke hadde mulighet til å bygge opp et troverdig forsvar. US Air Force stasjonerte derfor både F-102 Delta Dagger og McDonnel Douglas F-4 Phantom II på Keflavik på 50-tallet, som opererte i avskjæringsrollen over Island og i det enorme havområdet som tilligger øylandet. USA benyttet også Island og Keflavik som base for å opprettholde sikkerhet og maktbalanse i regionen, så lenge den kalde krigen varte. På åttitallet hadde basen på Keflavik både E-3 Sentry AWACS, KC-135 tankere og HC-130 Hercules fly. Basen ble stengt i september 2006 og hele anlegget igjen ført tilbake til den islandske stat. Radarinstallasjonene som sto igjen etter at USA trakk seg tilbake, opereres i dag alene av Iceland Defense Force. IDF har samme oppgave i dag som i 1951, å møte de nødvendige behov for forsvar Island til enhver tid har. Stort potensial Keflavik Lufthavn anno 2009 har et stort uutnyttet potensial både hva angår sivil lufthavn- og terminalstruktur og for militære anlegg på og nær lufthavnsområdet. Flyplassens område er delt i to deler. På den ene finnes den internasjonale terminalbygning som ble bygget i 1987 og utvidet i 2001 og 2007. På den andre delen ligger den gamle terminalen og de meste av den infrastruktur NATO anvender. Frem til 1987 måtte alle sivile reisende passere igjennom den gamle terminalen, som ble bygget på 50-tallet, noe som ga en blanding av både sivil og militær virksomhet på Keflavik. I dag står den gamle terminalen stort sett ubrukt, det samme gjør en rekke store og små hangarer på området. Hva som skal skje med dem er usikkert, mange forslag har kommet frem under diskusjoner lokalt om dette tema. På 50-tallet havnet den sivile terminalen midt inne i det militære området, noe som førte til at turister måtte igjennom militære kontrollposter for å kunne avreise eller ankomme med sivile fly. Dette ga følelsen av at USAs forsvarsmakt kontrollerte trafikken til og fra Island. Det tidligere militære området på Keflavik har derfor nå endret status til sivilt område og tilsyn og ansvar er lagt under Keflavik International Airport Authority, Utenriksdepartementet og utviklingsselskapet Keflavik Airport Development Corporation. En av de største hangarene på området er forslått å bli benyttet til Islands redningstjeneste og Kystvaktens helikoptre. Et nytt utdannelsesinstitutt er i ferd med å overta større deler av anlegget og skal tilrettelegge disse for skolevirksomhet. Et eget utviklingsselskap er etablert for å ivareta flyplassens og myndighetenes interesser i de ubrukte strukturene. Formålet med arbeidet som her nedlegges er å få til en fornuftig bruk av anlegget og samtidig skaffe inntekter på utleie. Dagens lufthavn Keflavik er hovedflyplass for de rundt 300.000 innbyggere på Island men håndterer også en stor mengde reisende som skal mellom Europa og Nord-Amerika eller motsatt vei. Det er Icelandair som her er den største og eneste aktøren ved flyplassen som satser stort på trafikk mellom Europa og USA. Sammenlignet med de største lufthavner i Europa er Keflavik Lufthavn, regnet i antall passasjerer per år, en middels stor regional lufthavn, men den har betydelige muligheter for utvikling og god plass for nye etableringer. Det finnes to rullebaner med lengder på 3054 og 3065. Begge rullebaner, de tilhørende taxiveier og oppstillingsplatformer har alle en bærekapasitet som kan motta alle kjente sivile og militære fly i dag. I 2008 var det Icelandair som dominerer trafikken til og fra Keflavik Lufthavn, noe som er naturlig når nasjonalselskapet Icelandair har sin hjemmebase der. Et annet selskap er IcelandExpress som er eiet av det islandske investeringsselskapet Fengur og også har sin base på keflavik. Selskapet ble etablert i 2002 og betjener i dag fjorten destinasjoner i Europa med utgangspunkt Keflavik. En del av rutene opereres bare på sommerprogrammet. Rutene opereres med Boeing 737-700 fly fra det britiske selskapet Astraeus på en såkalt ACMI-kontrakt ( Aircraft-Crew-Maintenance-Insurance). SAS flyr også helårsruter til og fra Keflavik og rutene dekkes inn ved å anvende Boeing 737. De tyske flyselskapene Air Berlin, Germanwings og Lufthansa har sesongtrafikk til og fra Keflavik og i sommerhalvåret bruker også charterselskapene Primera Air, Niki og Edelweiss Air lufthavnen. Store krefter innen frakt På fraktsiden har Keflavik flyplass kapasitet til å kunne håndtere både Antonov An-225 og kan også ta i mot NASAs romferge som en del av alternative landingsplasser utenfor USA. Flyplassen hadde frem til 2006 regelmessig besøk av de virkelig store flyene av typen C-5 Galaxy og C-17 Globemaster III, men etter at amerikanske styrker forsvant fra Keflavik har disse blitt et mer sjeldent syn. Antonov An-124, Ilyushin Il-76 og Antonov An-22 er faste innslag i dag, flyene mellomlander på Keflavik for påfyll av drivstoff og kortere pauser - hovedsakelig på oppdrag for oljebransjen og med frakt som skal til Saudi Arabia. Nedgang i reisende Den globale økonomiske krise med den betydning dette hadde for nettopp Island, førte til at 2008 ble året hvor markedene for turisme, ferie- og fritidsreiser og forretningsreiser ble dramatisk redusert. Dagens terminalområde har en kapasitet til å håndtere 3. 5 millioner passasjerer i året. I 2008 hadde man 1.9 millioner reisende. 2007 hadde man 2.1 millioner reisende. Går man så langt tilbake som 1958 hadde Keflavik Lufthavn 43.775 reisende. I løpet av 2008 hadde 14 flyselskap ruter til og fra Keflavik, mens tre selskap dekket behovet for frakt. Totalt ble det registrert 43.016 flybevegelser i 2008. Til sammenligning hadde Oslo Gardermoen i 2007 registrert 216.251 flybevegelser. På fraktsiden ble det i 2008 håndtert 51.915 tonn post og varer hovedsakelig av Icelandair Cargo og UPS operert av Bluebird Cargo. Ledelsen ved flyplassen tror 2009 vil gi en nedgang på rundt 20 % i antall reisende via Keflavik, dette henger selvsagt sammen med den økonomiske krisen på Island og det faktum at kollapsen innen banksektoren gjør at færre reiser til og fra øya. Politisk dragkamp om innlandstrafikken I dag går all innenriks lufttrafikk på Island til og fra Reykjavik Lufthavn ( RKV / BIRK ), som de facto ligger inne i selve byen, en lufthavn med røtter tilbake til 1919. Her opererer flyselskapene Air Iceland og Eagle Air med flytyper som Dash-8, Avro 146 og Fokker-50. Lufthavn fungerer også som alternativ destinasjon for Icelandairs Boeing 757 om været skulle gjøre det nødvendig. Reykjavik Lufthavn ligger i et område hvor det i dag er omgitt av bygningsmessig infrastruktur og byen kommer stadig tettere på rullebanene. Sterke krefter innen politikk og næringsliv på Island ønsker å legge ned lufthavnen og overføre all trafikk til Keflavik, slik at både innenlands - og utenlandsruter kommer og går fra samme sted. Spørsmålet har ført til en tilsynelatende evig kamp mellom politikere, næringslivstopper og ikke minst befolkningen. Fire, detaljerte alternativer for flytning av lufthavnen er utarbeidet . Flytter lufthavnen vil området vil bli arrondert til bolig- og næringsarealer, hvis flytteplanene blir vedtatt. Ett skritt om gangen I dag har Keflavik åpent 24 timer i døgnet, noe flyplassen utvidet med i 2005 og planene for 2009 og 2010 er å ta ett skritt om gangen. Flyplassen har langt igjen før kapasiteten er sprengt og utvidelser må iverksettes. Nye krefter rundt styring av landet og en mulig lysning for en bedre økonomi kan gi håp om at nedgang blir snudd til oppgang for Keflavik flyplass.