Helikopterulykken på Turøy er den mest alvorlige helikopterulykken på norsk sokkel siden 1997. Alle de 13 ombord i helikopteret omkom.

Den 13. mai 2016 besluttet Statoils konsernsjef en gransking av helikopterulykken. Formålet var å identifisere tiltak for å forbedre Statoils organisering og oppfølging av arbeidet med helikoptersikkerhet på norsk sokkel.

Det er Statens Havarikommisjon for Transport som har ansvaret for å finne årsaken til ulykken. Foreløpige rapport fra 28. juni 2016 redegjorde Havarikommisjonen for at det mest sannsynlige var at ulykken var forårsaket av et utmattingsbrudd i ett av de åtte andretrinns planetgirene. Utmattingsbruddet synes å ha utviklet seg uten at dette ble fanget opp av de eksisterende påkrevde eller supplerende systemer som skal varsle om feil som er under utvikling.

 

I dag la Statoil frem sin egen granskningsrapport. Statoils har vært klare på at granskningsgruppen ikke skal vurdere hendelsesforløpet og årsaksfaktorer til ulykken. Granskingsgruppen har foreslått i alt åtte tiltak,  tiltakene er basert på de observasjoner som granskingsgruppen har gjort under intervjuer og faktainnhentingen.

Dette er noen av anbefalingpunktene i rapporten;

  1. Statoil må regelmessig gjøre en helhetlig vurdering i samarbeid med helikopteroperatørene for å øke forståelsen av sammenhengen mellom faktorer (tekniske og kommersielle forhold) som enkeltvis eller samlet kan påvirke sikkerheten. Med utgangspunkt i en slik helhetlig vurdering må det utarbeides en klarere flysikkerhetsstrategi med tilhørende handlingsplan. V
  2. Avdeling for Flysikkerhet sitt konsernansvar for utførelsen av oppgaver knyttet til flysikkerhet må tydelig fremgå i Statoils styrende dokumentasjon. Tidligere var dette beskrevet i Statoilbokens vedlegg
  3. Det bør gjøres en gjennomgang av organiseringen av arbeidet med helikoptersikkerhet i Statoil for å sikre forenkling og klarere rollebeskrivelser, spesielt mellom avdelingene for Flysikkerhet, Lufttransport, Anskaffelser, samt de som innehar rollen som Selskapets Representant (SR).
  4. Statoil bør vurdere tiltak som legger til rette for bedre samhandling og informasjonsutveksling mellom helikopteroperatørene og fabrikantene.
  5. Felles Driftsstøtte i Utvikling og Produksjon må vurdere om Statoil i enda større grad bør vektlegge konsekvensreduserende tiltak. Vurderingen må forankres i Statoils interne Flysikkerhetsforum
  6. Anbefalingene fra helikoptersikkerhetsstudie HSS-3b må følges opp av Statoil og «Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel».
  7. For å adressere de risikoene som følger med en eventuell innføring av nytt felleseuropeisk regelverk for offshore helikopterflyging, må Statoil tydeliggjøre sin egen ambisjon om å opprettholde og kontinuerlig forbedre dagens standard. Ambisjonen må baseres på å opprettholde en sikkerhetsstandard tilsvarende den som ligger i gjeldende versjon av Norsk olje og gassretningslinje 066 (NOROG 066) eller bedre.
  8. Ambisjonen må eies og følges opp av konsernledelsen.
  9. For å sikre kontinuitet i avdeling for Flysikkerhet må en rekrutteringsprosess startes så snart som mulig. Nytt personell må ha fagkunnskap innen helikopter, teknisk og/eller operasjonelt
  10. Prioriterte eksterne samarbeidspartnere må i større grad inngå som en del av 3. linjes beredskapsøvelser.
  11. Det må etableres rutiner slik at informasjon til reisende på heliportene ivaretas i en tidligfase etter en hendelse.
  12. Basert på Turøy-ulykken må Statoil gjennomgå rutiner og systemer for kommunikasjonshåndtering for å identifisere eventuelle forbedringer som tidligere kan bekrefte informasjon og ivareta hensynet til at sentral informasjon tilflyter offentligheten så raskt som mulig.