Luftfartstilsynet har nettopp vedtatt ny organisasjonsmodell. Målet er at Luftfartstilsynet skal jobbe smartere, mer effektivt og kunne påvirke sikkerheten i luftfarten enda bedre i årene fremover.

Den nye organisasjonsmodellen trer i kraft 1. januar 2017. Det blir betydelige endringer i organiseringen og måten Luftfartstilsynet skal jobbe på. Stikkord er forbedret strategisk ledelse, tydeliggjøring av roller mot våre eksterne interessenter og sterkere tverrfaglig samhandling internt.

– For et par år siden så jeg at det trengtes grep i Luftfartstilsynet. Trangere budsjetter kombinert med stadig flere oppgaver gjorde det nødvendig. Derfor satte vi i gang en omstillingsprosess. Et mer effektivt Luftfartstilsyn vil sette oss bedre i stand til å levere høy kvalitet i årene som kommer, sier luftfartsdirektør Stein Nodeland.

Et bedre Luftfartstilsyn

Nodeland poengterer at utviklingen i luftfarten går svært raskt. Ny teknologi, økt tempo og nye utviklingstrekk innen globalisering påvirker luftfarten, også i Norge.

– Vi har analysert behovene framover og vurdert hvilke prioriteringer Luftfartstilsynet må ta for å være i forkant av utviklingen. Blant annet inviterte vi representanter for våre eksterne interessenter til et dialogmøte i mai 2016. Dette ga oss verdifulle innspill. Derfor rigger vi organisasjon og ressurser mer målrettet, slik at våre viktigste oppgaver blir løst enda bedre de neste årene, sier Nodeland.

Den nye organisasjonsmodellen vil altså gjelde fra 1. januar 2017. Organisasjonen vil bruke noe tid på en god implementering. Det betyr at noen av Luftfartstilsynets oppdrag vil bli utsatt eller redusert i en periode. Men luftfartsdirektøren understreker at Luftfartstilsynet hele tiden prioriterer de viktigste driftsoppgavene, inkludert tilsynsvirksomhet og annet flysikkerhetsarbeid.

Luftfartstilsynet vil jobbe konsentrert i forhold til de interne forbedringene, og vil videreføre dialogen med interessentene for å oppnå de beste resultatene.

Når «Nye Luftfartstilsynet» er fullt ut operativt skal det gi flere forventede effekter:

  • Påvirke sikkerhetsnivået i norsk luftfart bedre og tydeligere
  • Mer effektive tjenester og bedre service
  • Legge bedre til rette for modernisering og innovasjon i luftfarten
  • Øke norsk innflytelse og synlighet på internasjonale arenaer
  • Utvikle samarbeidet med andre offentlige etater og andre lands myndigheter.


Ber om å få utsette noen oppgaver til 2017

Omstillingsprosessen får likevel noe betydning for Luftfartstilsynets arbeid i 2016.

– Vi har i hele år vært gjennom tidkrevende prosesser i arbeidet med ny organisasjonsmodell, og fortsatt gjenstår implementeringen. Større endringsprosesser krever ekstra energi og oppmerksomhet fra alle ansatte. Vi har derfor bedt Samferdselsdepartementet om aksept for å utsette eller endre omfanget av noen av våre oppgaver i 2016. Det har vi fått, sier Nodeland.

Luftfartsdirektøren understreker at Luftfartstilsynet hele tiden prioriterer de viktigste driftsoppgavene, inkludert tilsynsvirksomhet og annet flysikkerhetsarbeid.

Luftfartstilsynet blir hvert år pålagt sine oppgaver og mål gjennom tildelingsbrevet fra Samferdselsdepartementet.

Luftfartstilsynets oppgaver og delmål fra tildelingsbrevet i 2016 som er utsatt til 2017:

  • Formell gjennomføring av nasjonalt flysikkerhetsprogram (SSP).  Dette er fortsatt prioritert og i arbeid, men for å fullføre oppgavene fram mot at SSP blir «offisielt innført» er det behov for å utvide fristen til 2017. Flere aktiviteter innenfor SSP er allerede delvis effektive, og/eller under målrettet utvikling.
  • Kartleggingen og vurderingen av utviklingen i offshore helikopter i Nordområdene er utsatt til 2017. Luftfartstilsynet har likevel en tett og god dialog med aktørene underveis.
  • Fullføringen av risikovurderingen for å opprettholde god IKT-sikkerhet er utsatt til 2017. Arbeidet med kartleggingen pågår.
  • Vurderingen og igangsettingen av mulige støyreduserende tiltak ved Flesland og Sola i samarbeid med Avinor, er utsatt til 2017 som følge av etterarbeid med Turøy-ulykken.

– Vi har gjort et bevisst valg og justert ned ambisjonsnivået noe på kort sikt. Da kommer vi ikke i mål med alle våre planlagte oppgaver og mål i 2016. Vi skal likevel ivareta våre viktigste oppgaver underveis og sikre vårt bidrag til en sikker og samfunnsnyttig luftfart. Det vi gjør er nødvendig for at Luftfartstilsynet skal bli bedre på sikt, sier Nodeland.

Ingen flere artikler