Diskusjonen rundt hovedflyplassen på Østlandet har pågått gjennom flere tiår før det endelige vedtaket i 1993.
Mange steder ble vurdert som et bedre alternativ enn Fornebu med sine begrensede utbyggingsmuligheter, støyproblemer og ikke minst utfordringene med tettbygde strøk rundt flyplassområdet.
Vi skal se tilbake på Samferdselsdepartementets delinnstilling lagt fram i august 1970 og den pågående debatten i ettertid. Det ble i 1969 opprettet en egen flyplasskomité som skulle ivareta, utforske og vurdere alternativene for hovedflyplass, i denne satt flere av de som i årenes forløp hadde engasjert seg sterkt i samfunnsdebatten rundt hovedflyplassen. Direktør Johan Nerdrum i DNL og Erik Willoch som var direktør i Luftfartsdirektoratet sto fremst i spissen for komiteen.
Vi har valgt å se nærmere på en av luftfarts-debattene som ble avholdt i kjølevannet av delinnstillingen som ble fremlagt. Debatten ble publisert i Fly-Nytt ekstra 17. september 1970. Vi henter derfra et par sitater som viser hvor partene sto i saken om hovedflyplass.
Alternativene som skulle kjempe om å få flyplassen var; Gardermoen, Eggemoen, Nesodden, Hurum, Ås, Askim og Hobøl. Stedene som da var forkastet som uegnet var Aurskog, Rygge, Vannsjø, Hole, Korkskogen, Svellet, Kjeller, Jeløya, Hvitebjørn og Gaupesteinsåsen.
Hobøl-alternativet virket her som det dårligste ettersom det kun ville være aktuelt å bygge en rullebane på 4000 meter, noe som ville redusere flybevegelsene med 170.000 i året. Det er her viktig å merke seg at den innstillingen som kom fremla Fornebu som beste alternativ, alle negativer omstendigheter tatt i betraktning. Komiteen mente fast bestemt at Bergen Flesland kunne fungere som en avlastning for transatlantiske fly og trafikk, og at det dermed bar best å dele den framtidige hovedflyplassens rolle mellom Oslo og Bergen.
Ludvig G. Braathens, Skipsreder:
For 12-13 år siden hadde jeg selv sammen med overingeniør Gard alt klart for å bygge ut Gardermoen som hovedflyplass, her snakket vi autostrada-enterprise-bygningstid med finansierings-lån i utlandet. Her snakker vi størrelsesorden 100 millioner kroner med 4 1/2 prosent rente og avdrag over 20 år. Men i dag, i 1970 har jeg gått bort fra Gardermoen som alternativ, fordi det finnes langt bedre tilrettelagte steder rundt Oslo. Jeg har tillatt meg å sende våre myndigheter mitt forslag til utbygging av hovedflyplass på Nesodden. Her ligger et areal på 20.000 mål og venter på å bli til rullebane og terminal. Mens Gardermoen ligger på 200 meter over havet, ligger Nesodden kun på 100 meter og det teller nå vi snakker om værforhold innen flyvningen. Vi skal også huske at 80 % av alle flyvningene kommer i dag sydfra og derfor er det et bedre alternativ å legge flyplassen syd for hovedstanden, ikke nord.
Thorleif Johnsen, Siv. Ing.:
Vi regner med at rundt 200.000 mennesker blir avhengig av hovedflyplassen i år 2000. Velger en Gardermoen som hovedflyplass vil det samtidig si at at vi skal forsøke å plasser ett par hundretusen mennesker på Romerike. I dag har vi små stasjonsbyer rundt Gardermoen med Jessheim som den største, her bor det rundt 5-6.000 mennesker. Vi må dermed bygge en helt ny by for å få plass til alle de som skal bo rundt Gardermoen, dette blir svært vanskelig som komiteen allerede vet. Jeg vil mye heller her slå et slag for å få hovedflyplassen rundt Oslofjorden. 200.000 mennesker fram mot år 2000 klarer vi å få til i Oslo, Asker ja til og med Drammen er et godt sted. Røyken og Asker har også godt med plass. Gardermoen vil gi problemer med avvikling av biltrafikken, det vil vi ikke få fra de andre alternativene.
Erik Willoch, Luftfartsdirektør:
Det er vanskelig å gi det fulle og hele svaret på hvorfor Fornebu er det beste alternativet, så lenge vi ikke har hele bildet på hva som vil skje etter 1980 og ut over 80-tallet. Men de tingene som skal være på plass for det beste alternativet er på Fornebu. For oss i luftfartsmyndighetene er det viktigste at vi får en rask politisk avgjørelse på hvor hovedflyplassen skal ligge. Vi må ikke glemme at vi er bare 12-15 år unna å få en sprengt kapasitet på Fornebu.
[nggallery id=2]
Gardermoen, anno 1970 slik det kunne ha sett ut (THORUP & THORUP ARKITEKTFIRMA AS)
