Under luftfartens største miljøkonferanse ATAG (Air Transport Action Group) 2012 stod luftfartsbransjen sammen om at biodrivstoff er nøkkelen til en mer miljøvennlig luftfart. –Men det forutsetter at både energikildene og produksjonen er miljømessig og økonomisk bærekraftig, sier strategidirektør Jon Sjølander i Avinor.
-At alle toppsjefene fra selskaper som Airbus og Boeing stiller opp på konferansen, forteller at bransjen nå ser mulighetene. Bare for 3-4 år siden siden var skepsisen betydelig. Men etter 1500 testflygninger med biodrivstoff, er det ikke lenger snakk om når biodrivstoff kommer, men når vi klarer å løse utfordringer knyttet til bærekraftig produksjon av store volumer til en pris markedet kan levere og leve av, sier Sjølander.
I januar satte Avinor i gang et utredningsprosjekt som tar sikte på å komme opp med flere svar rundt mulighetene for storstilt produksjon av biodrivstoff. Svarene skal foreligge rundt nyttårstider.
-Først må vi vurdere råstoffene som skal levere energien; skal vi bruke alger, skog, avfall? Og så må vi finne fram til teknologien som igjen kan legge grunnlaget for en bærekraftig produksjon og god økonomi for produsenten, sier Sjølander.
Også NHO Luftfarts direktør Torbjørn Lothe deltok under bærekraftkonferansen i regi av ATAG (Air Transport Action Group). Han er optimistisk på vegne av bransjen, men sier at også norske myndigheter må på banen.
-Norske myndigheter er positive, men ennå ikke “på ballen”. I første omgang er det opp til luftfartsbransjen å vise veien videre, men så må også myndighetene komme inn. Hvor de bør ha en rolle gjenstår å se, men eksempelvis må man se på hvor biomassen kan brukes best. Finansielle virkemidler for etablering av produksjon og kommersialisering av biodrivstoff er et annet område. Uansett vil en omlegging til andre energibærere, kreve en betydelig innsats fra flere aktører om vi skal lykkes, sier han.
Lothe mener det aller viktigste myndighetene kan gjøre er å støtte luftfartsbransjen i å ta ansvar for miljøutfordringene.
-Da må man ha stabile rammevilkår, og unngå nye avgifter eller reguleringsordninger som undergraver mulighetene for å utvikle en ennå mer bærekraftig luftfart, påpeker han.
Bærekraftig vekst?
Vekstprognosene for internasjonal luftfart er voldsomme – og det blir pekt på hvilken avgjørende betydning luftfarten har for å utvikle økonomien i fattige land. Samtidig rettes det fra en rekke hold kritiske blikk på veksten i flytrafikk – særlig i de industrialiserte landene. Men NHO Luftfart tror ikke på en motsetningsforhold.
-Vekst er ikke i motstrid til bærekraft. Spørsmålet er hvordan vi sikrer en bærekraftig vekst. Dette er i mine øyne fullt mulig nettopp fordi det skjer en rivende utvikling med hensyn til teknologi og drivstoff. Eksempelvis jobbes det med motorteknologi som kan redusere energiforbruket med 70 prosent i forhold til dagens situasjon, sier Lothe.
Trenert
Under ATAG uttrykte bransjen betydelig bekymring for konsekvensene av EUs nye kvotesystem, og tok til ordet for at ICAO bør få ytterligere to år på seg på å komme opp med et globalt rammeverk for kvotekjøp og klimatiltak. Lothe mener at store deler av verden (utenfor Europa) har trenert ICAOs arbeid på miljøområdet, og slik sett kan EUs utålmodighet forstås.
-Samtidig er det helt uakseptabelt med en handelskrig i kjølvannet av dette, eller at europeiske selskaper skal betale mer enn andre selskaper på flyruter ut av Europa. Man er nødt å finne et kompromiss, og det kommer nok når partene står “på stupet”. En sannsynlig variant er at dette trer i kraft i Europa, men ikke til og fra Europa. Her må overnasjonale og globale løsninger tre inn, avrunder NHO-direktøren.
Internasjonal luftfart står for 2 prosent av de menneskeskapte klimautslippene, men bransjen har en målsetting om å redusere utslippene med 50 prosent innen 2050 (sammenlignet med 2005-nivå).