KOMMENTAR: Bjørn Kjos velger etter 17 år å tre ned av tronen i det som må kalles et industrieventyr som mangler sidestykke innen norsk luftfart. Nå er Kjos en smart mann, han vet at her gjelder det ikke å slippe taket helt, og fortsatt vil gründeren trekke i trådene bak i kulissene.
Da Bjørn Kjos i august 2002 satt på podiet i et lite møterom på Oslo Lufthavn, men en sparsommelig samling av norsk presse, var det lite smil å se. Han valgte å la andre stå fremst og fronte selskapet, men det skulle raskt endre seg.
(Saken fortsetter under bildet)
Den gang var Kjos ikke snauere enn at han mente selskapet kunne utvikle seg i løpet av 15 år, også til å ha langt større fly enn de 737-500 og 737-300 som var med fra starten. Nå skulle vel Kjos bevise for pressen en gang for alle at dette fikk han absolutt helt rett i. Nå 17 år senere har selskapet god og vel 150 fly med Boeing 787 som flaggskipet.
I 2002 mente Bjørn Kjos at selskapet han og hans kompanjonger var i ferd med å skulle starte opp, ville endre luftfarten i Norge fullstendig. Selv om SAS den gang mente Norwegian ville bli et “Color Air”-skudd på stammen som ikke hadde fremtiden for seg, ville Kjos bevise at det var mulig selv i Norge.
Smilet til Kjos skulle bli et varemerke, latteren og den litt joviale fremtreden har alltid stått fremst, selv om det til tider har stormet rundt mannen og hans selskap. Nå har Bjørn Kjos vært for Norwegian, det SAS aldri har klart å få til, å skape nærhet til et selskap gjennom å være personlig og å nå ut til alle, enten det er gjennom media eller under personlige møter.
For Bjørn Kjos har enten en liker det eller ikke vært suksess-oppskriften, selskapet selv ikke ante fantes i 2002. Hadde Norwegian startet opp med andre personligheter som holdt seg i skyggen, er det langt fra sikkert at selskapet hadde den statusen det har i markedet i dag.
Vi skal ikke glemme også at det selvsagt er dyktige medarbeidere i cockpiten, i kabinen, på bakken, i administrasjonen og rundt Bjørn Kjos som nok skal ha mye av æren for at selskapet i dag er ettertraktet og ett av verdens beste lavkostselskaper.
Uten de riktige personene rundt Bjørn Kjos, ville han nok også ha hatt en kortere karrière som toppleder for Norwegian. For er det noe Norwegian har hatt er den en stabil ledelse, kommunikasjonsstab og nøkkelpersoner som har drevet frem med samme mål, å bli best og størst.
Bjørn Kjos har bydd på seg selv. Han har sjelden tatt noe for å være hard kritikk, og noe han som toppleder skal ha, er alltid å ha et godt svar på lur når kritikken kommer fra pressens utsendte hånd. Vi har gjennom de 17 årene opplevd å få kjennskap til ord som “Mr. Smily”, “Kjos-fast” og “Kjosern”.
Når nå Bjørn Kjos velger å snu stolen andre veien, og holde seg mer i bakgrunnen, hviler det et enormt ansvar på hans kommende etterfølger, når vedkommende blir klar en gang. Skulle vi kunne få en kvinne i sjefsstolen?
Vi som bor i Norge har mye å takke Bjørn Kjos og hans ansatte for. Selv om enkelte sverger til aldri å fly Norwegian, og ikke kunne tenke seg annet enn et blått og hvitt fly, så har mannen sørget for at flypriser og mulighetene for å komme seg ut i verden ligger for våre føtter.
Hadde Norwegian ikke lykkes i 2002, og fortsatt eksistert i 2019, så hadde situasjonen i dagens luftfart i Norge sett helt annerledes ut. I 2002 var SAS i ferd med å få ene og alene monopol på flyvninger i Norge, Braathens hadde sine problemer og Widerøe var mindre enn dagens selskap.
Vi hadde sett en eksplosjon av Ryanair-avganger, easyJet-avganger og en rekke andre selskap som hadde godtet seg på å fly nordmenn utenlands. Billettprisene innenlands hadde trolig ligget svært høyt. Vi hadde kanskje sett andre aktører, men å starte opp i dag er ikke alle forunt, med unntak av de som har en Bjørn Kjos på lur.
Det er godt å tenke på at Bjørn Kjos velger å tre tilbake og slippe andre til, jobben er vel gjort og dyktige medarbeidere i alle ledd sørger for at selskapet vil bestå.
Hans Olav Nyborg
Redaktør
