Mens kvinner i dag på datoen 8. mars kan se seg tilbake og vite at noe av verden har gått videre, hvor kvinner har fått plass i mannsdominerte yrker og stillinger verden over, er det heller et trist kapittel når det kommer til luftfarten.
Vi kan på mange måter sammenligne kvinners plass i luftfarten med status på norsk kvinnefotball. Mens gutta i eliten mesker seg i flotte garderober og garderobeanlegg, har flere av Toppseriens kvinnelag brakker av ypperste tresort å forholde seg til.
Kvinner har bevist gang på gang at de kan utføre jobben likeverdig og kanskje også bedre enn menn innen luftfarten, men hvorfor er det så få kvinner da som utdanner seg og får plass i cockpiten? Ja vi snakker i cockpiten, ikke i kabinen.
I følge en rapport fra det amerikanske luftfartstilsynet FAA i 2020 var det 12.969 registrerte kvinner med kommersiell lisens il å fly i USA alene. Jippi tenker du kanskje det er jo flott. Det var 253.975 registrerte menn som hadde samme typen lisens til å fly. Da ble de stakkars 12.000 en liten gruppe i forhold.
For et par år siden forsøkte Air Canada å tiltrekke seg flere kvinner til å fly for selskapet. Da hadde selskapet 160 kvinnelige piloter, mens på den mannlige siden var antallet 3.100. I dag er det tallet på kvinner sunket i flyselskapet.
Kvinner i cockpiten er et kapittel som går sakte, i 2017 var det totalt 847 kvinner på verdensbasis som var kaptein, mens tallet hadde steget i 2021 til 2600. Men vi snakker altså om at tallene er det vi sitter igjen med etter over 100 år med flyvning.
Ser vi med det historiske blikket tilbake på pioneren, Amalia Earhart, så er det egentlig synd at ikke hennes bragder banet en bredere vei for kvinner i luftfarten. Earhart startet å fly i 1921 og kjøpte sitt eget fly, hun ble også den første kvinne til å fly tvers over USA, tur-retur. Hun var også den første kvinnen som fløy alene over Atlanterhavet, en bragd hun som kvinne viste var fullt mulig å nå, selv i et svært så mannsdominert yrke selv på den tiden.
Dessverre så forsvant helten under en flytur i 1937, og ble med det også ett av verdens mysterier som aldri helt ble løst.
En annen kvinne som har banet vei og vist at det er fullt mulig er Sheila Scott, den 38 år gamle britiske kvinnen som i 1966 satte verdensrekord i å fly jorden rundt. Med sitt enmotorsfly tok turen 33 dager og la bak seg 45,800 kilometer. Hun slo for øvrig den kvinnelige piloten Jerry Mock som i 1946 fløy jorden rundt.
Scott ble også verdenskjent og det vakte oppsikt at hun hadde holdt seg våken ved å studere spansk,
Men hvorfor har så ikke horder av kvinner fulgt etter Earhart? Et godt spørsmål.
Det er i dag 5.26 prosent av alle piloter på verdensbasis som er kvinner. Flest kvinner bak spakene finner vi i India der det er 2800 kvinner av totalt 17726 menn som er piloter.
Luftfarten er svært så mannsdominert på flere plan, og kvinner i luftfarten og i cockpiten er det få av flyselskapene som har fokus på, kanskje akkurat i dag 8. mars, men ellers ikke i noen stor grad.
En annen bransje som har en langt dårligere statistikk på kvinnefronten er togførere, lokomotivfører. I 2011 var det kun 2 prosent av alle togførere som var kvinner, nå er antallet økt med over 350 prosent de siste ti årene. Nå viser faktisk jernbanen en raskere utvikling av kvinner som tar plass fremst i togene, enn det som skjer i cockpiten.
Bør vi ikke ta med oss dette på en dag som dette, og kanskje sende en oppfordring til luftfarten legg bedre til rette for at kvinner får plass også i cockpiten. La oss ikke glemme hva Earhart gjorde og banet vei for.
God 8. mai!
Hans O. Nyborg
Redaktør, Hangar.no
