En lang rekke miljøorganisasjoner og politiske partier som kjemper for å få “flyskam” til å bre om seg i Norge, er lite villige til å nevne muligheten for at reisende kan karbokdioksidkompensere reisen sin. Både MDG og Natur ungdom, samt Fremtiden i våre hender er veldig opptatt av at vi ikke skal fly.
Det er selvsagt valgtider i Norge, det spres om med formaninger om “flyskam” i stor skala, så det nærmest skulle være formaning om at du må tro på høyere makter og bli med i en kristen organisasjon. De som i dag velger å kutte ut flyreisene helt, er også ofte personer som ikke har betalt kvotene når de har fløyet. Når undertegnede spør om de betaler for seg, nei det har de ikke gjort, men nå skal det ikke flys i det hele tatt så da er det løst. De velger å skamme seg fremfor å ta det steg for steg, fly med måte og betale kvotene for seg.
Vi er alle enige om at miljøet er noe vi skal ta vare på, og vi kan alle gjøre vårt i hverdagen for å bidra. Utfordringen kommer når pekefingeren kommer frem og peker på deg, på meg og på alle. Vi har alle vært slemme, og vi må alle i skammekroken og tenke over hva vi har gjort.
Nå skal vi slutte å fly på storbyferier, vi skal slutte å fly for å besøke familien, og vi skal slutte å fly for å kunne bli med på en konsert i USA eller et annet lande med artisten vi setter så pris på.
Alt dette er fordi vi velger å hoppe over alternativene og skal skamme oss vel og lenge.
Men hvorfor pekefingermentaliteten? Det har vist seg gjennom en årrekke at pekefinger i Norge fungerer dårlig. Vi blir rett og slett forbannet, sure og tar til motangrep. Likevel så tror MDG og alle andre som vil ha vår oppmerksomhet at når pekefingeren kommer frem og det sies nei, nei, nei, så skal det endre antall flyreiser over natten.
NEI, det skjer ikke, dessverre. Og det er min generasjon, i 40-50 årene nå som er verst. Vi lar oss pelle på nesa av at MDG sier fy slem og klask på lanken. Spesielt ikke når verden ligger åpen for våre føtter, flybilletten er billige og det er minst 10 land til som står på ønskelisten over reisemål innen vi svinner hen og dør.
Ja satt litt på spissen selvsagt.
Men til poenget. De fleste flyselskap tilbyr i dag at reisende kan kjøpe seg co2-kvoter, altså at vi karbokdioksidkompensere reisen vår. Men gjør vi det? Nei selvsagt ikke, noe som bekreftes av flyselskapene.
Da kan en jo undres litt over hvorfor legges det ikke mer til rette for dette? Hvorfor velger ikke myndigheter og forkjempere for miljøet å spille på lag, oppfordre oss til å betale våre kvoter når vi flyr. Vi vet jo at det ikke vil fungere at noen skal prøve å skremme oss til ikke å reise.
Selv har jeg reist både til USA, Frankrike, Storbritannia, Spania, Italia og i Norge minst i 2019, men jeg kan smake litt på at selvsagt jeg har ikke gått inn på flyselskapenes egne sider og betalt kvoten for mine flyreiser. Men hva om noen legger bedre til rette for det, og at politiske partier og naturvernere starter med å oppfordre oss til å kjøpe dette.
Ikke gå rett i strupen på offeret, ta det pent og rolig og la oss tygge på det, starte med å betale for oss, og så etterhvert, kanskje det synker litt inn at vi kan bidra enda mer.
Vi sorterer plast, papir, matavfall, kjøper el-biler til både gubben og kona, og sparker fra på elektriske sykler, men det er fordi ingen har satt oss til veggs med at vi MÅ gjøre det. Vi har bare fått vite på en hyggelig måte at det er bra for miljøet at vi sorterer søppel hjemme, og at vi kan få gratis bompasseringer og kjøre som buss når vi velger en el-bil.
I Sverige har spesielt de unge valgt å la være å fly. De lider av “flyskam”. Konsekvensen er at en lang rekke mindre flyplasser står i fare for å legges ned i landet. Det betyr at en stor andel av befolkningen i grisgrendte strøk blir stående uten flyforbindelse ut i verden. Samfunnet som da har dårlig utbygd kollektivtilbud og har vært avhengig av flyruter til Stockholm og Gøteborg forsvinner på grunn av at en lang rekke reisende velger bort flyet.
Vi bør nok tenke oss om alle og enhver, det er vi enige om, men la oss få valgene, la oss få oppfordringene og ta det pent og rolig, ikke bruk pekefinger. Neste gang skal jeg betale min kvote, så slipper jeg å ha skammen hengende over meg, på den måten starter jeg og gi mitt lille bidrag.
Hans Olav Nyborg
Redaktør
