Det splitter nye redningshelikoptret av typen AW101 som havarerte på Stavanger Lufthavn Sola 24. november 2017, er nå reparert ferdig i Storbritannia.
Prislappen på reparasjonen er ni millioner britiske pund, tilsvarende 99 millioner norske kroner.
Det var to piloter ombord i det nye helikoptret da det i forbindelse med en testkjøring på bakken veltet. Både motoren og rotoren på helikopteret var i full gang da helikoptret veltet. Rotorbladene traff dermed bakken og det oppstod store skader på maskinen.
Blandt annet fikk helikopteret store vannskader i det elektroniske utstyret. Etter velten ble helikopteret liggende med sidedøren åpen. Av hensyn til blant annet faren for at helikopteret ikke lå stabilt, valgte Luftforsvaret å la døren være åpen fremfor å risikere skade på personell eller ytterligere skade på skroget. I påvente av bergingen var det dermed en del regn som falt inn i helikopteret. Dette skal ha forårsaket fuktskader på elektronikk og annet materiell i dagene etter hendelsen.
Dette var det første AW101 som ble levert til Forsvaret, og helikopteret hadde blitt levert fra fabrikken kun en uke før havariet.
Forsvarets egen havarirapport konkluderer med følgende i en rapport fra januar 2019;
Undersøkelsen har kartlagt hendelsesforløpet på en utfyllende måte. Det hefter ingen usikkerhet rundt hva som skjedde med AW101 #0268 den 24. november 2017. Takket være registratorene ombord er også de tekniske detaljene omkring hendelsen klarlagt. Helikopteret ble startet opp og rotoren akselerert mens kollektiven var i en høyere stilling enn minimum pitch on ground. At rotoren ble akselerert av både motor 2 og motor 3 på samme tid, medførte at den nådde full rotasjonshastighet til tross for den høye angrepsvinkelen på rotorbladene. På full hastighet var kreftene fra hovedrotoren og halerotoren tilstrekkelig til at helikopterets venstre hovedhjul forlot bakken slik at helikopteret veltet over på sin høyre side. Manglende systemkjennskap og erfaring på helikoptertypen, bidro til at flygerne ikke oppdaget at kollektiven var høy. Manglende tillit til dokumentasjonen og til prosedyren for AFCS-test, bidro til at flygerne ikke gjennomførte sjekklistepunktene som ville korrigert kollektivens posisjon. Langvarig dårlig kontinuitet i flygingen og systemisk lite fokus på bakkerisiko, medvirket til lav risikobevissthet rundt bakkeoperasjoner og at avvik fra sjekklisten skjedde uten tilstrekkelig risikovurdering. Dersom alle punkter i sjekklisten var blitt fulgt, ville kollektiven blitt plassert i MPOG, og helikopteret ville ikke veltet. Feil opplæring og upresis dokumentasjon, bidro til at to motorer ble brukt til akselerasjon av rotoren. Dersom opplæringen eller sjekklisten hadde vært tydelig på at rotoren skal akselereres med én motor, ville helikopteret ikke veltet. Flygerne var ikke forberedt på at helikopteret kunne velte under bakkekjøring. De sensoriske inntrykkene ga dessuten flygerne illusjonen av at problemet var en kollaps av høyre hovedhjulslegg. Dermed forsto ikke flygerne hva som var i ferd med å skje, før det var for sent. Om flygerne hadde identifisert dynamisk roll-over tidligere og reagert med å senke kollektiven, er det mulig at velten kunne vært avverget.
Helikopteret er nå under testflyvning i Storbritannia før det skal tilbakeføres til Norge melder Teknisk Ukeblad.
