Da flyselskapet Sterling bestemte seg for å bestille Boeing 727 jetfly, var det kravet om å kunne fly fra Arlanda ved Stockholm, og hele veien til Las Palmas på Kanariøyene som ble grunnlaget for en bestilling av fly.
For at Boeings 727 skulle tilfredsstille Sterlings krav, måtte flytypen få flere tilpasninger, som bare Sterling som eneste selskap skulle ha. Først og fremst måtte det bygges inn totalt seks drivstofftanker i flyet. Det i seg selv krevde at flyprodusenten Boeing måtte gå ekstra runder med sine designere for å få endret hvordan flytypen skulle bygges.
For Sterling betydde det at de ekstra tankene som skulle inn, ville gå på bekostning av bagasjerom-plass. Her måtte Boeing tenke nytt, og det ble bestemt at det skulle bygges en ekstra dør inn til et bagasjerom, bak på flykroppen, noe som var fravikende til designet på 727.
Også vingene på de 727 som skulle leveres til Sterling ble designet om, og ble hos Boeing gitt navnet «Sterlingvingen».
Det er i boken Sterling og jeg som er skrevet av Gösta Frödeberg og Lars-Åke Holst at vi finner disse opplysningene. Frödeberg skriver blant annet at det også var operasjonelle endringer på selve flyene som ble levert til Sterling. For det første var maks startvekt på flyene 94,9 tonn, ikke 95 tonn som ville ha medført en høyere avgift på flyplassene charterselskapet skulle trafikkere.
I tillegg var tankkapasiteten for drivstoff på 37.000 liter, med en grense for totalvekt ved landing på 73 tonn. Boeing 727-200 hadde som standard fra Boeing drivstoffkapasitet på 30.620 liter, mens Advance-versjonen som kom senere kunne ta 40.060 liter.
Den 9. november 1973 landet OY-SAS, den første Boeing 727-200 hos Sterling i København. Flyet hadde lagt bak seg turen fra Seattle via Montreal til København.
