Tok flygerutdannelse i USA og fikk guttedrømmen oppfylt

Da Bjørnar Knudsen (47) fra Alta reiste til Amerika i 1988 var det for å ta flysertifikat. For det var enten flyer eller sjømann han skulle bli. Derfor kan man vel trygt si at det var guttedrømmen som gikk i oppfyllelse den dagen han var ferdig utdannet flyer i USA.

Allerede som 16-åring hoppet han fallskjerm sammen med blant andre Ingemund Mjøen og hadde en svakhet for å «fly» i lufta allerede da. Meninga var ikke å bli amerikaner, han skulle komme tilbake til Norge. Det gjorde han også, men først senere.

Av Håkon Nilsen, Kronstadposten
Tilrettelagt for Hangar.no av Hans Olav Nyborg

– På slutten av 80-tallet og tidlig på 90-tallet var det mange som tok flysertifikat. Vi var nok 250-300 elever på flyskolen i Florida da jeg tok mitt sertifikat. Det tok 7-8 måneder fra jeg startet til jeg hadde et kommersielt flysertifikat. Min romkamerat på skolen, som jeg ikke kjente fra tidligere, var Jan Kåre Amundsen fra Lakselv, forteller Knudsen. 

Instruktør og sensor

– Etter hvert tok jeg instuktørpapirer og jobbet en tid som instruktør på skolen. Senere fikk jeg arbeidstillatelse til å fly charter. Da flyttet jeg til Ohio og jobbet på mellomstore fraktfly. Senere ble United Express min arbeidsplass, legger han til. 

I 1996-97 bodde han og kona i Norge. Han fløy som pilot på brasilianske Embraer-maskiner. Det var 30-seters fly som hadde base på Torp i Sandefjord. Selskapet han jobbet for da var Norsk Air, som etter hvert ble fusjonert med Widerøe. Knudsen fikk tilbud om fast jobb i Widerøe den gang, men kona ville flytte tilbake til USA. «Over there» jobbet han først for US Airways, og senere ble det 15 år som pilot på private jetmaskiner.

Pilot Bjørnar Knudsen i et US Airways MD-80 fly i 1999. – Foto: Privat

Også kunder i Alta

Bjørnar Knudsen har også hatt kunder i Alta da han fløy privatjet. En familie spanderte tur til Barcelona på far i huset da han fylte 70 år i oktober 2013. Sammen med Mone Tangen, også hun fra Alta, ble det «ferry flight» fra København til Alta sammen med en tredje pilot. Så gikk turen med altafamilien til Barcelona, før crewet fortsatte til New York med Gulfstream-maskinen. – Flyselskapet som jeg jobbet for den gang var norskeid, mens flyet var det en malaysisk forretningsmann som hadde. Da eieren senere «glemte» å betale lønninger var det slutt for meg i selskapet, forteller Bjørnar.

Holder kontakten med venner i Alta

Ingemund Mjøen fra Alta er barndomsvenn med Knudsen. Da Ingemund var med på en 14 dagers langtur til fjerne Østen med Bjørnar satt han på klappsetet i cockpit. Ingemund ble interessert i flyging og fulgte nøye med hva pilotene gjorde. Og etter noen samtaler mellom flyturene inviterte Bjørnar sin venn til Amerika for å flysertifikat. Bjørnar snakket med en instruktør han kjente og dermed var det gjort. Ingemund tok permisjon fra jobb og kom tilbake til Alta med flysertifikat etter noen måneder.

– Hvilke egenskaper må man ha for å bli flyver på ditt nivå?

– Man må først og fremst være lærevillig, ydmyk og man må være forberedt på hard jobbing. Man må også være levende interessert i det man holder på med. Det er en lang vei, og alt skal jo fornyes med jevne mellomrom. Det er det mange som ikke takler like bra psykisk. Hver 6. måned må legeattest og sertifikater fornyes. Det siste tar tre dager med både teori og praksis.

– Gode engelsk-kunnskaper er viktig, samtidig er det noen «kneiker» man skal over før sertifikatet er en realitet. Det er kanskje litt lettere i dag enn da jeg tok sertifikat. Nå er det mangel på flyvere og dermed lettere å få seg jobb. I min jobb som instruktør og sensor lærte jeg mange ting som jeg har tatt med meg, som blant annet at det er individuelt hvordan man tar til seg lærdom.

Saken fortsetter under bildet…

Ingemund Mjøen og Bjørnar Knudsen – her i cockpit på Magnus Langlis Cessna 172 på tur mot Sopas. Foto: Kronstadposten

Har jobbet i mange selskaper

Mens mange piloter jobber i samme selskap hele livet så ble det ikke slik med Bjørnar. Han har jobbet i 7-8 forskjellige flyselskap og gjort mye forskjellig.

– Blant flyvere sier man at enten så har man tre 10-års jobber eller så har man ti 3-års jobber.

– For mange piloter tar det ti år for å bli kaptein. Og i løpet av en slik periode ønsker man kanskje å skifte til andre flytyper, og kanskje til en helt annen type flyvning. Andre årsaker til at man ønsker å bytte jobb er kanskje at man ikke jobber sammen med de mest humørfylte typene. Da finner man gjerne en annen arbeidsgiver. Mye blir rutine som pilot, og det er mange timer man bare sitter og holder seg våken, sier Knudsen.

Forskjellige rutiner

Når man flyr i et ruteselskap så møter man med gaten 45 minutter før avgang. Men slik er det ikke når du flyr privatjet. Da er 90% av jobben før du stenger flydøra og skal fly. Du må lage flightplan selv, sjekke være og vind, ordne med handling, catering, bagasje o.s.v. Transport og hotell må også være avklart på neste destinasjon før avgang.

– Det er spennende, men utfordringen er jo at man er mye borte, og selskapet som man jobber for «eier» deg. Slik er det ikke når man flyr rutefly.

– Kona sa til meg her om dagen at jeg hadde hatt mobilen på nattbordet de siste 15 årene. Ja, jeg er fremdeles gift selv om jeg er mye borte på jobb. Min kone er flyvertinne og sammen har vi to barn. En gutt på 12 år og en jente på 16 år. Jeg har vært mye fraværende og det har blitt en vane. I flybransjen er det slik at enten jobber man halve uken, annen hver uke eller annen hver måned. Personlig så har jeg likt å jobbe lengre perioder, for da har jeg også lengre perioder til å kunne gjøre andre ting.

Har eget charterselskap

Knudsen eier 50% av charterselskapet M&N Aviation sammen med en annen investor. Selskapet drifter seks fly, men eier ikke noen av dem selv. Noen fly er på konstant utleie, mens ande ønsker eierne kun å bruke selv. Selv har han en administrativ stilling der hans jobb er post, manualer og kontakt med luftfartsverket. Ved siden av flyr han som kaptein i det amerikanske flyselskapet Southwest Airlines. Det er Amerikas største innenriksselskap og det fjerde største flyselskapet i verden.

I Soutwest Airlines blir det ca. 8-900 timer årlig. Sammenlignet med tiden som han fløy privatfly var det ikke snakk om mer enn 250-300 timer årlig. I slike selskap blir det mye venting, og det hender også ofte at man flyr til et sted, for så å ta rutefly hjem.

Saken fortsetter under bildet…

Bjørnar Knudsen i kjent posisjon. – Foto: Privat

Og tilbake igjen når de som har leid flyet skal videre. Totalt har han ca. 12000 flytimer i karrièren.

– Er det noen land du ikke ønsker å fly til?

– Ja, og da må jeg nevne Afrika i tillegg til Russland og Kina. Der flyr jeg helst ikke. Jeg vil nok heller ikke legge ferien med familien til Jemen. Da vi landet der en gang så ser vi et jagerfly som gjorden en «piruett» over flyplassen like etter at vi hadde landet. Da viste det seg etterpå at flere jagerfly hadde flydd like bak oss i lengere tid uten at vi hadde blitt oppmerksom på dem. Etter at vi landet på denne turen ble vil fulgt til hotellet av bevæpnede vakter. Og det hadde vi rundt oss hele tiden mens vi var i landet. Til og med i gangen på hotellet.

Knudsen forklarer at et fly er et fly selv om «massen» kan være forskjellig. Et propellfly, for eksempel en Dash 8, kan mange ganger være en større utfordring å fly enn en MD 80. – Men min erfaring er at etter 50 timer i lufta er alt det samme. Flyene er bygget og instrumtert veldig likt, særlig nå når det meste har blitt automatisert.

Besøker familien i Alta

En av de mange oppgavene Knudsen også har hatt er ferry-flights. Det vil si å hente fly til oppkjøpere som restaurerer disse for salg. Det har han drevet på med i 3-4 år samtidig som han har hatt andre jobber. Ferging av fly er alltid utfordrende å kombinere med andre jobber fordi slike oppdrag alltid tar lengre tid en beregnet.

– Hvor ofte besøker du familien i Alta?

– Jeg besøker familien i Alta minimum en gang pr. år, helst oftere. Når jeg flydde charter så hendte det at vi stoppet i Oslo eller Bergen, og da kunne jeg noen ganger ta en kort visitt hjemme i Alta å besøke mamma Helene og pappa Jan på Raipas. Det er jo alltid hyggelig å komme hjem. Selv om det nok ikke vil bli på permanent basis noen gang. Det vil jeg ikke få fruen med på, men kanskje kan vi bo i Alta noen måneder på sommeren en gang i fremtiden? smiler Knudsen. 

Trives i crossmiljøet

Når kapteinen hos Southwest Airlines kobler av så oppsøker han gjerne scootermiljøet. Det er hobbyen hans og dette miljøet er veldig forskjellig fra flymiljøet.

– For meg er det skikkelig avkobling fra hverdagen. Her treffer jeg helt andre typer mennesker, og til tider også folk fra både Verdal og Alta. Det er et hyggelig miljø der jeg er både sjåfør og mekaniker for crosskjørerne. Bjørnar bor i dag sammen med familien ca. 20 minutters kjøretid fra flyplassen i Minneapolis. Delstaten heter Minnesota og ligger i Midt-Vesten i USA. Det er et godt utgangspunkt for en flyvende norsk-amerikaner fra Raipas som bare var 18 år da han forlot Alta, avslutter Knudsen.

Bjørnar Knudsen har lang erfaring som pilot med ca. 12.000 flytimer.
Foto: Håkon Nilsen, Kronstadposten

Denne saken er først utgitt av Kronstadposten og er publisert på Hangar.no etter velvillig tillatelse. 

Kommentarfeltet er stengt.