Det norske flyselskapet ble startet opp for 85 år siden. Selve stiftelsesdatoen er 19. februar 1934, men allerede på dette tidspunktet hadde grunnlegger Viggo Widerøe operert med Widerøe-navnet i over ett år.
Ser en på det historiske rundt Widerøe og den flygende virksomheten, så startet den opp for 86 år siden. Allerede i 1933 var Widerøe i gang med å fly hotellgjester inn og ut til høyfjellshoteller, i tillegg til enkelte flyoppvisninger og postflyvninger.
Det var i 1934 at Viggo Widerøe sammen med Einar Isdahl og Arild Widerøe bestemte seg for å skaffe 25.000 kroner i 1934, og å få stiftet selskapet som et aksjeselskap, slik at det formelle var i orden.
Bogstadvannet i Oslo ble vinterbase for flyene, mens Ingierstrand ved Oslofjorden ble sommerbase for flyene.
24. april 1934 ble det bestemt at Widerøe og Skappel som var to flyselskap, skulle slås sammen til ett selskap, og bli enda større. Aksjekapitalen ble økt til 50.000.
Etter generalforsamling denne dagen på Ustaoset ble den totale aksjekapitalen på 65.000 kroner.
Så kom selskapets første ulykke. Arild Widerøe skulle vise frem selskapets nye Stinsonfly på Oslo havn. Med inviterte gjester fløy Arild Widerøe flyet opp til 500 meter, så knakk den ene vingen av flyet. Flyet styrtet ned og alle ombord omkom.
Det skulle vise seg å være en konstruksjonsfeil fra flyfabrikken som var årsaken til at den ene vingen knakk av under flyvningen.
18. juni 1934 ble en merkedag i flyselskapets historie da den aller første kystruten ble åpnet. Med utgangspunkt i Ingierstrand ved Oslo gikk ruten til Kristiansand, videre til Stavanger og endte opp i Haugesund. Denne dagen ble selskapets ene Waco-fly benyttet og flyavgangen var 07.50. Flyet var fullbooket og lasterommet full av post.
Den norske staten hadde gitt et bidrag på 5000 kroner til at Widerøe skulle fly denne ruten langs kysten. 1. september måtte ruten innstilles, da ville ikke staten betale mer i bidrag for å opprettholde denne. Widerøe kunne da se tilbake på en ruten som var trafikkert med en regularitet på 100 prosent.
På høsten og vinteren 1934 ble det full strid innen norsk luftfart. Widerøe havnet i strid med Det Norske Luftfartsselskap / Fred. Olsen & Bergenske AS. Her ville konkurrenten ha flere av ruten til Widerøe og forsøkte å svartmale Widerøes bruk av sjøbaserte fly, mot DNL som skulle bruke landbaserte fly.
Widerøe sto på sitt og at valget av sjøbaserte fly var fordi norske fjorder og innsjøer hadde helt naturlige flyplasser, på vannet. Det var også flere steder som var krevende å komme til og hvor det ikke var mulighet for landbaserte fly å lande.
Den 4. april 1935 ble DNL tildelt enekonsesjon på de ti viktigste flyrutene i Norge, for en periode på 10 år fremover. Skuffelsen i Widerøe var til å ta og føle på. Widerøe ville kjempe videre, men måtte se seg slått og 3. mars 1936 ble det inngått avtale om sammenslåing av DNL og Widerøe, hvor førstnevnte fikk 51 prosent av aksjene og aksjekapitalen ble økt til 425.000 kroner.
Widerøe skulle operere som eget selskap og startet sommeren 1936 med nattpostruter til Gøteborg, i tillegg til ruter mellom Trondheim og Honningsvåg, samt en kortlevd rute til Sognefjorden.
Senere dette året ble ruten mellom Trondheim til Tromsø og fra Tromsø til Kirkenes opprettet.
Høsten 1939 hadde Widerøe brukt opp nær 30 prosent av aksjekapitalen og DNL valgte å selge seg ut av selskapet. Widerøe var på nytt et heleid selskapet på egne hender.
