Etter Norwegians inntog i skandinavisk luftfart i 2002 har selskapet bidratt med milliardsummer inn i den skandinaviske økonomien. Jeg tenker ikke bare på bidrag i form av skatter og avgifter, men også i form av sysselsetting. Sysselsetting både i Norwegian og i form av underleverandører direkte relatert til operasjonen eller indirekte i form av tilreisende.
Bare i Skandinavia sysselsetter Norwegian nesten 5000 personer. Basert på tall fra 2019, viser en fersk rapport fra Menon at utenlandske reisende med Norwegian bidro til en meromsetning i norsk næringsliv på 18 milliarder kroner. Disse reisendes forbruk skapte dermed grunnlag for 24 000 arbeidsplasser i hele landet – og her snakker vi kun i Norge!
Titusenvis av personer og deres familier står altså i fare for å miste sine inntekter hvis ikke de skandinaviske landene står sammen om en pakke som sikrer Skandinavisk reiseliv.
La meg være klar, Norwegian har snublet litt underveis. Det kan hende det er satset for hardt, det kan hende at alle disposisjoner ikke har vært optimale. Men det som er helt sikkert er at selskapet har møtt mer motbør enn det som er normalt i denne bransjen. Jeg tror ikke det finnes andre skandinaviske aktører som til de grader har blitt rammet av så mange problemer utenfor sin kontroll som det Norwegian har
Jeg kan ramse opp flere aspekter som har rammet selskapet økonomisk, men de tre hovedpunktene de siste årene er forsinkelse på 787 Dreamliner-flyene etter batteriproblemer, 787 Dreamliner motorproblemer og at samtlige av våre 737 MAX maskiner ble og er fortsatt satt på bakken. Alt var og er utenfor selskapets kontroll. Likevel, ser man forbi disse problemene, så overholdt selskapet sine forpliktelser ovenfor kundene. Det har kostet selskapet dyrt, men det holdt Skandinavia i luften, det fikk den skandinaviske befolkningen på jobb, på ferie og på familiebesøk. Man holdt Skandinavia gående på bekostning av egne overskudd og utbytter.
Det vi nå ser gjennom COVID-19 er en krise som rammer alle, den rammer Norwegian, den rammer våre ansatte og deres familier, den rammer underleverandører, den rammer turistnæringen.
I mitt hode er det liten tvil om hvis man står uten et fullverdig skandinavisk luftfartsmiljø når viruset er borte, så vil skandinavisk reiseliv fortsatt stå ovenfor betydelige utfordringer.
Det er dessverre utopi at f.eks. Ryanair vil operere med like god frekvens på tynne ruter i Norge, Sverige eller Danmark. Det er også utopi at SAS vil kunne fylle dette tomrommet.
Så hva blir da konsekvensene? Et frafall av en eller flere skandinaviske flyselskap vil bidra til titusenvis av arbeidsløse skandinaviske ansatte. Dersom en aktør skulle overleve ville den måtte veie tungt hvilke tynne ruter de skal operere. Dette vil gi lavere frekvens, bortfall eller høyere priser på ruter hvor inntjeningen kanskje ikke er god nok. Vi vet dessverre alle at Ryanair vil mest sannsynlig ikke betjene Kirkenes, Luleå, Alta, Kiruna eller andre steder med tynt passasjergrunnlag.
Så, hvordan skal vi beholde skandinavisk luftfart, en skandinavisk modell og en god skandinavisk infrastruktur? Hvis man ønsker dette, så må de skandinaviske landene stå sammen, alle de skandinaviske landene må støtte opp om de skandinaviske selskapene som faktisk akkurat nå på en sunn måte binder Skandinavia sammen. Man må ikke som Sverige eller Danmark, gjøre dette om til en landskamp. Gjør man det, vil man mest sannsynlig frarøve titusener evnen til å ta vare på seg selv og sine, man vil påføre skandinavisk næringsliv utfordringer man ikke trenger i en oppstartsfase, man vil rett og slett sett sette hele Skandinavia i en annen divisjon når det kommer til infrastruktur.
Krisen er allerede her, de aller fleste av våre ansatte i Skandinavia er allerede satt på sidelinjen av et virus ingen enda helt kan fatte omfanget av. Livsgrunnlag, hverdagen og identiteten smuldrer bort.
Nå er det opp til regjeringene i Norge, Sverige og Danmark. Ønsker man en troverdig skandinavisk luftfart, turisme og infrastruktur når COVID-19 er bekjempet?
Ønsker man seg tilbake til en sunn hverdag? Det er det man må ta stilling til i de skandinaviske regjeringer.
Lasse Holm/Martin Edvardsen
Leder/Nestleder
Fagforeningen Lederne/Norwegian
