Foto: Hans O. Nyborg

Flyselskapet Norwegian publiserte fredag kveld en rapport som Menon Economics har utført på oppdrag for selskapet, der det advares mot konsekvensene av en konkurs i selskapet.

Selskapet skriver at dersomNorwegian går konkurs forventes det at konkurransen i det norske markedet for lufttransporttjenester reduseres betydelig på kort og mellomlang sikt. Svekket konkurranse gjør at produsentene kan ta høyere priser. Dette vil gi betydelige negative fordelingsvirkninger i disfavør av forbrukerne av luftfartstjenester. De negative fordelingsvirkningene anslås til å utgjøre om lag 7 milliarder kroner. Fordelingsvirkninger kommer som en tilleggsvurdering til samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Norwegian har i sin pressemelding lagt frem et estimat på en redningspakke fra norske myndigheter, som kan redde Norwegian, bør ligge på anslagsvis 12 milliarder kroner. Det er det rette beløpet i følge en analyse fra Menon Economics.

I følge flyselskapet viser Menons beregninger som er gjort på oppdrag for selskapet, at en redningspakke på inntil 12 milliarder kroner til Norwegian er samfunnsøkonomisk lønnsom, gitt en forutsetning om at selskapet da har en 80 prosent sannsynlighet for å overleve. Samtidig viser analysen at verdien for forbrukerne på grunn av opprettholdt konkurranse utgjør 7 milliarder kroner.

Bransjeorganisasjonen NHO luftfart har signalisert at flyselskapene i Norge trenger til sammen en hjelpepakke på mellom 6 – 8 milliarder fra staten for å komme gjennom den mest akutte fasen av koronakrisen. Selv med et betydelig høyere beløp enn dette gitt til Norwegian alene vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt for staten. 

Regjeringen har valgt å etablere en statlig lånegaranti på til sammen 6 milliarder kroner. Av disse er 3 milliarder rettet mot Norwegian, 1,5 milliarder mot SAS og resterende 1,5 milliarder mot Widerøe og øvrige flyselskaper.

Garantiordningen vil bli organisert gjennom Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK). Staten bidrar med 90 prosent av garantien forutsatt at eksterne banker, kredittinstitusjoner eller andre kommersielle motparter stiller med resterende 10 prosent.