Tirsdag 8. januar er det nøyaktig 30 år siden et British Midland Boeing 737-400 fly styrtet like før rullebanen på flyplassen East Midlands. Ikke bare var flyet splitter nytt, men pilotene valgte å slå av feil motor like før landing, noe som ble stående i historien som et eksempel på hvor galt en feil beslutning kan gå.
Ulykken kom bare fire måneder etter at Boeing hadde levert fra seg det aller første flyet av typen Boeing 737-400 til Pidemont Airlines. Det første av en helt ny versjon av 737-400. Det tiende flyet som var produsert var produksjonsnummer 23867 og ble levert til det britiske selskapet British Midland.
G-OBME ble overlevert under en høytidelig seremoni i Seattle i USA, oktober 1988. I november fløy selskapet de første flyturene med det splitter nye flyet og i desember fulgte det andre nye Boeing 737-400 etter fra Seattle til det britiske selskapet.
Søndag 8. januar 1989 gikk avgangen helt som normalt. Fra London Heathrow fløy mannskapet 126 personer mot Belfast i Irland. 10 minutter etter avgang fra London Heathrow, mens flyet er på vei opp til sin flyhøyde som skal holdes på turen, merker pilotene at det fusker i en av motorene og lukter røyk i cockpiten.
Ettersom flyet begynte å riste og en av motorene tydelig hadde store problemer ba kapteinen flygelederen om å få lande på East Midlands flyplass. Etter mye kaos i cockpiten med instrumenter som ikke fortalte pilotene hele bildet ble det bestemt at den ene motoren med problemer skulle slås av. De kunne fint lande på motoren som fungerte som den skulle. I en høyde på 270 meter , kort tid før rullebanen, svikter motoren som fortsatt er den aktive motoren. Flyet mister høyde og GPWS-systemet advarer pilotene at bakken nærmer seg raskt. Så smeller det.
35 minutter etter avgangen fra London Heathrow, ligger det knapt tre måneder gamle Boeing 737-400 flyet i tre deler knust mot en fjellskrent tett på motorveien M1 og 900 meter fra starten på rullebanen på flyplassen de skulle nødlande på.
47 av passasjerene dør i forbindelse med flyhavariet, alle i mannskapet overlever, 66 passasjerer inkludert ett barn blir kvestet og hardt skadd. De fleste som døde satt fremst i flyet, i tillegg til der hvor flykroppen delte seg i forbindelse med at det traff bakken.
Konklusjonen etter havariet skulle både forbløffe flyselskapet og bransjen i tillegg til å føre til en rekke innstramminger i opplæringen av nye piloter.
Mannskapet hadde valgt å slå av feil motor. Motoren som fusket hadde mistet ett av viftebladene, som hadde blitt sugd inn i motoren og forårsaket en rekke skader på denne. Pilotene hadde valgt å slå av den andre motoren, mens de under nødlandingen valgte å gi mer og mer kraft til motoren som var ødelagt.
Det var det som førte til at den ødelagte motoren til slutt brøt sammen når flyet var i en høyde av rundt 270 meter. Da hadde flyet ingen motor lengre som fungerte, dermed falt flyet ned som en stein.
Det hører med til historien at ingen av passasjerene eller mannskapet i kabinen hadde gitt pilotene beskjed om at den motoren som pilotene valgte å opprettholde driften på, sto i full fyr og flamme under landingen.
Hadde kabinbesetningen gitt beskjed til pilotene om dette hadde de trolig oppdaget at det var feil motor de hadde slått av og dermed kunne de ha klart å få flyet til rullebanen på flyplassen.
Flyet var eid av det svenske Kommanditbolaget i Malmø og utleid til British Midland Airways på en tiårskontrakt.
