Flyselskapet Lion Air har siden ulykken med ett av selskapet Boeing 737 MAX i oktober i fjor, ledet arbeidet med å søke etter flyets taleregistrator (CVR). Nå melder selskapet at de ikke lengre vil bruke ressurser på dette arbeidet og innstiller søket.

Søket etter CVR-enheten er utført av supplyskipet MPV Everest og har hatt en kostnadsramme som har ligget på 2,6 millioner amerikanske dollar.

Normalt er det myndigheter i landet der en ulykke har skjedd som betaler for et søk etter de såkalte svarte boksene. Men i dette tilfellet ble alle parter enige om at flyselskapet skulle ta denne kostnaden.

Flyselskapet har betalt for søket som har foregått i hele desember. Nå sist lørdag ble skipet tatt ut av søket og skal brukes til andre prosjekter.

Havarikommisjonen vurderer å starte søk

I følge Asia Nikkei vil havarikommisjonen i Indonesi, National Transportation Safety Commission (KNKT) nå vurdere å starte opp et eget søk etter taleregistratoren.

For havarimyndighetene og flyprodusenten Boeing er det svært viktig at denne finnes, slik at fakta rundt hva pilotene har foretatt seg og sagt i cockpiten blir endel av utredningen rundt flyulykken der 189 mennesker mistet livet.

National Transportation Safety Commission (KNKT) skal nå innlede forhandlinger med den indonesiske marinen om hvor raskt et søk kan komme i gang, og kostnaden på operasjonen.

Det er L3 Technologies Inc som har levert CVR (cockpit voice recorder) enheten til flyet som styrtet. Denne enheten har en sender som sender ut et signal i 90 dager. Det betyr at det haster nå med å gjøre nytt forsøk på å finne denne før batteriet på enheten går tomt.

Flyets ferdskriver ble funnet kort tid etter ulykken.

Bør vurdere å ha alt i samme boks

Flere flyeksperter har tatt til ordet for at kommersiell passasjerfly som 737 MAX bør ha både ferdskriver og taleregistrator montert på samme sted i flykroppen. I dag befinner disse seg på forskjellige steder i flyet.

En studie fra EASA i Europa peker også på at de enhetene bør være i en og samme enhet, på samme måte som er nesten unike for dagens Boeing 787 Dreamlinere. Denne flytypen har to EAFR (Enhanced Airborne Flight Recorder). Her er begge enhetene kombinert i en og samme boks, eneste forskjellen til Boeings 737 MAX er at Dreamlineren har to slike enheter, en foran og en bak i flyet. Begge er identiske og begge tar opp både data og lyd slik at det er en kopi på den ene. Det betyr at dersom det ved et havari blir funnet en av enhetene vil denne inneholde alt det samme som den andre enheten.

Så langt er ikke dagens MAX-fly kommet, der buker Boeing samme typen taleregistrator og ferdskriver montert som 737 har hatt det de siste 40-50 årene.

ANNONSE
Forrige artikkelMindre fly, men flere avganger og tilpassede rutetider
Neste artikkelEthiopian Airlines 737 klarte ikke å stanse på rullebane